Noen ganger føles det som om det er vanntette skott mellom deler av boksamlingen her på biblioteket. Ta krim, for eksempel: Noen vil bare ha krimbøker, og synes alt annet er kjedelig – andre vil ikke så mye som ta i ei krimbok, gud forby. Men også blant de som elsker krim finnes det noen skiller, det største oppsummeres gjerne i en setning: «Jeg vil ha en krim, men ikke en sånn krim», gjerne sagt med en hånd vagt viftende i retning Jo Nesbø og de blodtørstige kollegene hans.
Når noen sier at de ikke vil lese Nesbø «og sånt», er de ofte ute etter mer tradisjonell krim, det som også kan kalles engelsk krim: lettleste bøker med minneverdige, ofte sjarmerende, karakterer som skal nøste opp i tilsynelatende umulige krimmysterier. Tenk på Sherlock Holmes, Hercule Poirot og Miss Marple, og alle som har fulgt i fotsporene deres.
Hvis du ikke leser krim for det grøssende ubehaget, men for å kose deg med å finne ut av mysteriet, ja, da er kanskje disse bøkene noe for deg.
Kosekrim
Richard Osman: Torsdagsmordklubben (2020- )
Jeg kjenner egentlig Richard Osman best som supernerden bak PC-en i det engelske gameshowet Pointless, men de siste årene har han gjort seg mer bemerket som forfatter.
Som en slags engelsk Hans Olav Lahlum skriver han sjarmerende kosekrim om torsdagsmordklubben, en gruppe pensjonister som møtes en gang i uka for å løse mordgåter – og som plutselig havner midt oppi en ekte mordsak. I skrivende stund teller serien fem bøker, men det vil være overraskende om det stopper der. Osman har også begynt på en ny serie over samme lest, men med andre karakterer.
Alexander McCall Smith: Damenes detektivbyrå nr. 1 (1998- )
Med over 90 romaner for voksne og over 50 for barn, i tillegg til en håndfull sakprosabøker, diktsamlinger, artikler, antologier og annet småtteri, kan vi trygt kalle Alexander McCall Smith en produktiv forfatter. Mest kjent er han nok for sine 25 bøker i serien Damenes detektivbyrå nr. 1, om Precious Ramotswe, den beste (og eneste) kvinnelige detektiven i Botswana. Dette er kosekrim, med to streker under kos. Det er vanskelig å ikke bli glad i Precious, som riktignok mangler både utdannelse og erfaring, men som løser alle saker med en kombinasjon av sunt folkevett, sosial manøvreringsevne og ungdommelig pågangsmot.
McCall Smith har skrevet flere andre serier, for eksempel The Sunday Philosophy Club. Her følger vi filosofen Isabel Dalhousie fra Edinburgh: En dag hun går i teateret, blir hun vitne til noen som faller til sin død fra den høyeste balkongen i salen. Dødsfallet blir behandlet som selvmord, men Isabel er overbevist om at det er snakk om drap. Isabel er nesten motstykket til Precious: høyt utdannet og aleneboende, og hun bruker filosofibakgrunnen sin aktivt i sin jakt på sannheten. Akkurat denne serien er ikke oversatt til norsk, men vi har mange av bøkene på engelsk hos oss.
Nita Prose: The Maid / Stuepiken (2022- )
Molly Gray sliter med å lese sosiale koder, og trives dårlig i sosiale situasjoner. Til gjengjeld er hun ekstremt opptatt av orden, ryddighet og korrekthet, så jobben som pertentlig stuepike på et femstjerners hotell passer hennes ordenssans utmerket.
En dag hun låser seg inn på et rom for å rydde, havner hun midt oppi et ferskt drapsåsted, og hun blir selv mistenkt for ugjerningen.
Stuepiken – og oppfølgerne The Mystery Guest (Den mystiske gjesten) og The Maid’s Secret (Tjenestepikens hemmelighet) – er sjarmerende og humoristiske krimmysterier et sted langs Agatha Christie-gata.
Anthony Horowitz: Magpie Murders (2016- , ikke overs.)
Hvis du følger med på påskekrim-serier, fikk du kanskje med deg miniserien Siste Kapittel for noen påsker siden? Originaltittelen er Magpie Murders, og hvis du ikke så serien, kan du jo like gjerne lese boka den er basert på.
Historien er satt i en fiktiv engelsk småby. En krimforfatter leverer inn manuset til sin neste bok, før han blir funnet død under mystiske omstendigheter. Så viser det seg at manuset mangler det oppklarende siste kapittelet. Og manuset henger på merkelig vis sammen med forfatterens dødsfall, som igjen henger sammen med en sak fra 50-tallet som… ja, du skjønner. Alt henger sammen med alt.
Denne boka, og oppfølgerne, Moonflower Murders og Marble Hall Murders, er rene hyllester til den klassiske krimsjangeren, med åpenbar inspirasjon fra Poirot og Miss Marple.
Anthony Horowitz: The Word is Murder (2017- )
Når vi først er inne på Anthony Horowitz: I denne boka skriver han like gjerne inn seg selv. En dag blir Horowitz oppsøkt i skrivestua si av den eksentriske detektiven Daniel Hawthorne, som likner mer enn bare litt på Sherlock Holmes. Detektiven ønsker seg sin egen Dr. Watson, en som kan skrive om sakene han løser, og har landet på Horowitz som sin biograf.
Sammen blir de viklet inn i en ganske komplisert mordsak i denne forunderlige boka, som har fått fem oppfølgere så langt.
Horowitz er en produktiv fyr, og tidligere har han blant annet skrevet to bøker med Sherlock Holmes som hovedperson, den første er oversatt til norsk med tittelen Silkehuset. Kort sagt, liker du åssen denne her fyren skriver, ja da har du lesestoff ei stund.

Marianne Cederwall: Mord på øya (2025)
Anki Karlsson flytter til Gotland for å starte et nytt liv etter å ha blitt enke. Men hun snubler rett inn i en drapssak, og blir selv mistenkt

Gunn Helene Arsky: Mord i bokhandelen (2025)
Første bok i en serie feelgood-krim fra Halden, med kryssordforfatteren Engel og siameserkatten Luna i hovedrollene.

Tommy Ueland: Sofienbergmysteriet (2023)
Den pensjonerte etterforskeren Edgar har flytta på eldrehjem. En dag kommer han over et lik i en merkelig posisjon på et av rommene… første bok i ny serie med feelgood-krim.

Christoffer Holst: En dyrebar fangst (2025)
I denne serien følger vi de umake søstrene Louisa og Lina, med 30 års aldersforskjell, og bobilen Dolly, mens de stadig snubler over mordgåter rundt om i Sverige.
Mysterier
(Strengt tatt ikke krim, men gi dem en sjanse, da vel)
Susanna Clarke: Piranesi (2020)
Denne boka er helt ulikt noe annet jeg har lest. Jeg var inne i en skikkelig lesetørke, syntes ingenting var spennende, og så snubla jeg over denne boka, og fikk et skikkelig lesekick!
Hovedpersonen er tilsynelatende omtrent den eneste beboeren i et gigantisk hus, med store saler uten ende i alle retninger, og fører dagbok over sin utforsking av dette merkelige stedet. Når du begynner å lese virker det nesten som en fantasyroman, men uten å røpe noe om slutten, så er boka mer virkelighetsnær enn en først skulle tro. Forfatteren skrev Piranesi etter å ha ligget immobilisert av ME i årevis, og hun klarer å fange noe av den innestengte følelsen.
Noe av det som gjør denne boka så lesverdig, er at den besynderlige fortellerstemmen også er en del av mysteriet, og at alt blir nøstet sammen på overraskende vis til slutt.
Valérie Perrin: Tata (2025)
Agnes blir kontaktet av politiet, som kan fortelle at hennes tata, tante Colette, er død. Men tante Colette døde jo for tre år siden – Agnes var til og med i begravelsen. Så hvem er denne nylige avdøde damen? Eller hvis tante døde først nå, hva har hun drevet med de siste tre årene? Og hvem var det egentlig de begravde?
Mysteriet blir bare større når Agnes drar til Colettes hjemby, og får en koffert full av lydopptak der tanten forteller om livet sitt. Sakte må Agnes nøste opp hva som har skjedd, og hvorfor.
En pageturner med et stort hjerte!
Mark Haddon: Den merkelige hendelsen med hunden den natten (2003)
Femtenåringen Christopher fra Swindon er ikke veldig god med mennesker, og hater når noen tar på ham. Til gjengjeld er han veldig god med tall og mønstre, og har ekstremt god hukommelse. Han går sjelden ut alene, men en dag finner han naboens hund drept. Han blir først mistenkt for å ha gjort udåden, men bestemmer seg snart for å finne ut hvem som står bak. Det skal snu opp ned på hele livet hans.
Hvis du gikk glipp av denne boka da den kom ut for over 20 år siden, kan du gi den en sjanse nå! Christopher er en uforglemmelig forteller, og det er en fryd å følge alle tankespinnene og digresjonene hans på veien til målet. Historien får også en ekstra dimensjon av at vi som lesere skjønner følelsene og reaksjonene til andre mennesker langt bedre enn det Christopher gjør.
Ok, det var egentlig alt for denne gangen – men Katrine, Marthe og Tore har også noen flere tips til gode kosekrim-bøker i denne podkasten:
PS! Illustrasjonsbildet øverst er generert i Midjourney, og er det eneste KI-berørte elementet i dette blogginnlegget.










