Bøker og filmer der karakterene og bybildet utgjør historien.
Den ytre handlingen i disse historiene er minimal, og dette høres kanskje kjedelig ut. Det som derimot skaper driv, er karakterene, dialogen og skjebnene vi blir kjent med. I disse åtte anbefalingene, fire bøker og fire filmer, blir vi kjent med ensomme kunstnere, nyforelskede kjærestepar, venner, fremmede og ikke minst byer i sol- og måneskinn. Noen blir drevet av skarp dialog, mens andre er helt stumme; noen karakterer er desperate, mens andre spankulerer uten mål og mening. Felles for alle er vandringen og karakterer vi kan kjenne oss igjen, irritere oss over eller forelske oss i. God lesning og snurr film!
Bøker
Sult (2023) av Martin Ernstsen, adaptert fra Knut Hamsun (1890)
Vi kan ikke unngå selve grunnsteinen i byvandringshistorier, nemlig Hamsuns roman med den uforglemmelige førstelinjen: «Det var i den tid jeg gikk og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den…». Gjennom tegneserie-adaptasjonen fra Martin Ernstsen får klassikeren nytt liv. Leseren blir tatt med inn i det indre livet til den depressive og selvbiografiske karakteren til Hamsun, mens han vandrer gatelangs. Dette er en spennende lesning, med stor variasjon i historiefortelling gjennom tekst og bilder, og en anspent stemning man kjenner på kroppen. En leken adaptasjon som bidrar med humør samtidig som den oser av respekt!
Perfekt for deg som: grubler mye, er sulten og/eller vil lese klassikere i litt mer tilgjengelig format.
Omriss (2014) av Rachel Cusk
Forfatteren Faye er på vei til Athen der hun skal holde et skrivekurs. Det er imidlertid ikke Faye som får mest plass i denne boken, men alle menneskene hun møter på reisen til og fra byen, som mannen som sitter ved siden av henne på flyet, venner og fremmede, studenter og kolleger. Ved måten hun observerer, idealiserer, irriterer seg over og setter pris på disse menneskene, får vi etter hvert et bilde av fortelleren selv i bildet hun har puslet sammen.
Samtalene som tar sted med Athen som bakgrunn blir gjenfortalt med forsiktig tone, og minner oss hvordan vi må være mer generøse med hverandre i en tid der avstanden mellom oss er ufornektelig og konstant.
Perfekt for deg som: blir grepet av sjalusi, har som hobby å people watche, og/eller er en god lytter.
Firenze (2018) av Ola Innset
I løpet av ett sommerdøgn i Toscanas hovedstad Firenze blir vi kjent med ti forskjellige personer, som gjennom kjedereaksjon får hvert sitt kapittel: i første kapittel blir vi kjent med norske Ole-Morten, som møter den afrikanske gateselgeren Kolo, fortelleren i neste kapittel. I den korte kollektivromanen møter vi unge og gamle, italienere og turister, folk og by, der siste kapittel konkluderer fra perspektivet til elven som renner gjennom byen, Arno.
Med skarpe politiske kommentarer og vekt på fellesskapet mellom individer i samfunnet, utforsker Innset byen fra ti forskjellige perspektiver som varierer i både stil og tema.
Perfekt for deg som: syns reiseguider blir litt for upersonlige, setter pris på samfunnskritikk og/eller drømmer om Italias fineste by.
16.07.41 (2002) av Dag Solstad
I denne fascinerende romanen, med lange retrospektive fotnoter fra ti år senere, bor den selvbiografiske hovedpersonen i Berlin. Vi følger han overalt: på vei til og fra kjøpesenteret for å kjøpe slangeskinn-sko, til og fra kafeen der han alltid spiser frokost, og på og av metroen. Vi møter her en Solstad ved et vendepunkt i forfatterskapet sitt der han reflekterer over hvem han er som forfatter og sitt eget forhold til litteratur og historiefortelling, samtidig som disse nye idéene blir demonstrert i sentimentale tilbakeblikk til barndommen hans.
Gjennom Berlin, Lillehammer og Sandefjord følger vi lange refleksjoner omkring politikk, litteratur, byplanlegging, fortid, fremtid og ikke minst forholdet til hans egen far som døde da han var liten.
Perfekt for deg som: er fryktelig sta, vil lese mer Solstad og/eller elsker Berlin.
Filmer
Before-triologien (1995-2013) av Richard Linklater
To fremmede møtes på et tog på vei til Paris, og den amerikanske studenten Jesse overbeviser den franske studenten Céline om å gå av toget med han i Wien for å utforske byen og bli kjent med hverandre, men kun én natt, for de har begge avtaler de må rekke. Når solen står opp igjen, og de må rekke hver sin avtale videre; vil de se hverandre igjen? Triologien er filmet i ni års intervaller, der vi møter Jesse og Céline på ulike stadier i livene deres. Filmene står igjen som tidskapsler der nettopp tid er et viktig stikkord – både mangelen på den, hvordan utnytte den når vi har den og hvordan vi endrer oss i takt med den. Kvaliteten her ligger i dialogen: den er skarp, vittig og suger seeren inn i et vakkert portrett av kjærlighet, ungdom, og Wien.
Perfekt for deg som: blir grepet av nostalgi, er håpløs romantiker og/eller drømmer tilbake til da du var på interrail.
Perfect Days (2023) av Wim Wenders
En stille og empatisk film som fordrer til refleksjon over hva som gir livet verdi. Hirayama jobber som renholder av de offentlige toalettene i Tokyo, med en hverdag som er preget av rutiner. Han står opp, smiler til seg selv i speilet, hører på kassetter, leser bøker og vasker toaletter. Mellom slagene fotograferer han alt vakkert rundt seg. Hirayama foretrekker stillhet, og vi blir heller vitne til stemninger og små vakre detaljer, med hint til hovedpersonens fortid. Musikken blir derfor en egen karakter i den dialogfattige filmen, som er en del av rutinen til hovedkarakteren, og som et viktig bidrag til stemningen og historiefortellingen. Denne ble nominert til Oscar for beste utenlandske film!
Perfekt for deg som: har for mye skjermtid, lar deg røre av Lou Reeds låt Perfect Day og/eller syns fuglekvitter er det beste med våren.
Hustruer (1975) av Anja Breien
De tre barndomsvenninnene Mie, Kaja og Heidrun møtes på tiårs-jubileet til folkeskolen. Etter festen drar venninnene, som heller ikke har sett hverandre på ti år, videre på det som utarter til en tredagers rangel i Oslos gater, der de gir blaffen i alt de burde eller skulle gjort, alle plikter og barn som venter på dem hjemme, og hvordan en kvinne burde oppføre seg i offentligheten.
Filmen er forfriskende, skarp, og leken. Dette er, på samme måte som Before Sunrise, en triologi som møter jentene igjen med ti års mellomrom. Hver film blir derfor også et tidsbilde av Norge og utviklingen av kvinners posisjon i samfunnet, fortalt med drøssevis av sjarm.
Perfekt for deg som: går i 8. mars-tog, er glad i pils og/eller elsker Anne Marie Ottersen.
Flow (2024) av Gints Zilbalodis
Et vakkert og stille, men samtidig spennende eventyr. I denne Oscar-vinnende animasjonsfilmen følger vi en katt på jakt etter tørt land etter at en flodbølge har rammet den. Denne filmen er helt uten dialog, men den er likevel rørende og engasjerende ved kattens møte med andre desperate dyr. Reisen er hovedfokuset, der spenningen og eventyret er selve rammen, men filmen vekker også en rekke spørsmål: hvor er alle menneskene, og hva har skjedd med samfunnet? Ved disse spørsmålene formidler denne filmen viktigheten av å hjelpe hverandre, samtidig som vi blir bevisste på en tydelig klimatematikk: Naturen er vakker, den er skummel, og vi må ta vare på den.
Perfekt for deg som: identifiserer seg som katteperson, har talassofobi og/eller trenger 1,5 time med ro fra en altfor hektisk hverdag.
Forsidebildet er hentet fra Before Sunrise. Ingen KI er brukt i teksten eller forarbeidet med den.
