De siste 20 årene har vi sett at det har kommet flere romaner basert på kunstneres liv. Her følger noen kunstnere som det er skrevet gode skjønnlitterære bøker om.
Frida Kahlo (1907-1954)
Meksikanske Frida Kahlo ble et ikon i sin levetid og er det fremdeles. Hun vakte oppsikt og ble en stor kunst-suksess etter reiser til USA og Europa hvor hun blant annet ble oppdaget av surrealistene. Maleriene er hennes selvbiografi, og det svarte håret satt opp i en krans, de sammenvokste øyenbrynene og de store halskjedene ble hennes varemerke. Kvinnen er maleriene er kunstneren er kvinnen.
Kroatiske Slavenka Drakulic (f. 1949) ga i 2007 ut romanen som på norsk heter Frida – et selvmords anatomi. Her entrer Drakulic Kahlos bevissthet og skriver historien om hennes liv og død. Romanen er så inntrengende og godt skrevet at man glemmer at det ikke er Frida selv som har skrevet sine innerste tanker, men en knakende god kroatisk forfatter 53 år etter Kahlos død. I romanen lanserer Drakulic teorien om at Fridas død var et barmhjertighetsdrap, et indirekte selvmord. Dette er ikke faktiske forhold, men en slutning Drakulic drar etter å ha studert Kahlos biografi. Dette gjør romanen spennende å lese; hva er kunstnerens biografiske liv og hva er forfatterens diktning? Drakulic holder seg tett på Kahlos biografi, men ved å dikte seg inn i hennes tanker og følelser, får vi også et nytt perspektiv på kunstnerskapet.
Den franske nobelprisvinneren J.M.G. Le Clezio har også skrevet en dokumentarisk bok om forholdet mellom Frida Kahlo og Diego Rivera; kunstmaleren hun var gift med to ganger: Diego og Frida (2010).
Finn Frida – et selvmords anatomi i Bibliofil
Finn Diego og Frida i Bibliofil
Paula Modersohn-Becker (1876-1907)
Den tyske kunstneren Paula Modersohn-Becker led også, som Frida Kahlo, en tragisk død. 31 år gammel hadde hun født sitt første barn, en datter, og døde av komplikasjoner 20 dager etter. Ironisk nok er det nettopp malerier av kvinner med barn som har gjort henne kjent for ettertiden. Hennes maleri av en kvinne som ligger på siden og ammer barnet sitt, har blitt stående som et sant og vakkert bilde av moderskap og kvinneliv. Modersohn-Becker var også den første kvinnelige kunstneren noensinne som malte seg selv naken i helfigur, og som gravid. Modersohn-Becker levde et kort, men innholdsrikt liv både i de store kunstbyene Paris og Berlin, men også i en liten tysk by med en aktiv kunstnerkoloni. Her traff hun sin ektemann, som hun siden skulle forlate, men også få et barn med. Selvstendighetskampen for å få drive med kunst, resulterte i mye fortvilelse, økonomisk uselvstendighet og ødelagte relasjoner til sine nærmeste.
I 1927 ble det etablert et eget Paula Modersohn-Becker Haus i Bremen, men dette ble lukket under hele nazi-tiden og kunstneren stort sett glemt og oversett utenfor Tyskland fram til den store jubileumsutstillingen over hennes verker i 2007. Den franske forfatteren Marie Darrieussecq (f. 1969) har skrevet en litterær biografi, Livet her er vidunderlig. Paula M. Beckers liv, som både kan leses som en roman og som en biografi, over Modersohn-Beckers liv. Darrieussecq, som var kurator for en stor utstilling av Modersohn-Becker i Paris i 2016, skriver både historisk nært og innlevende om Paulas liv, men også om seg selv og sin egen opplevelse av kunstverkene.
Finn Livet her er vidunderlig i Bibliofil
Charlotte Salomon (1917-1943)
Et av perspektivene på holocaust er å se for seg hvor mange kunstnere, forfattere, vitenskapsmenn, musikere, ja nær sagt alle som beriker kulturen vår, som bare forsvant. Charlotte Salomon (1917-1943) er en av disse kunstnerne. Hun ble drept av nazistene bare 26 år gammel. Allikevel har hennes kunstnerskap overlevd og blitt hentet fram igjen i ettertiden. Hun er mest kjent for sitt verk som består av både tekst og malerier som hun kalte “Leben? oder Theater?: Ein Singspiel” (Liv? eller teater?: Et syngespill). Verket består av 769 bilder, og i romanen Charlotte fra 2014 dikter den franske forfatteren David Foenkinos seg inn i hennes liv med “syngespillet” som inspirasjonsmateriale.
Charlotte Salomon begynte på kunstakademiet i Berlin, men trakk seg etter hvert fra undervisningen fordi det ble for farlig å være jøde offentlig. Dette på tross av at hun hadde vunnet en skolepris. I tillegg til å være jøde på 1930-tallet, vokste også Charlotte opp i en familie preget av selvmord og depresjoner. Foenkinos roman dramatiserer livet hennes, og med maleriene som følger med i den ene utgaven av denne romanen på norsk, blir hans roman en fin inngang til å fordype seg i Salomons korte, men rike kunstnerskap.
Finn Charlotte (2018) i Bibliofil
Vilhelm Hammershøi (1864-1916)
Hammershøis ikoniske malerier av en kvinne med ryggen til, har trollbundet kunstelskere verden over. Hammershøi ble særlig kjent for å male interiører og i flere av dem sitter hans kone, Ida, med ryggen til i bildene. Hun er til stede, men samtidig skjult for betrakteren. Etter de to verdenskrigene ble Hammershøi for en stor del glemt, men også han er hentet frem igjen fra glemselen med store utstillinger på de største kunstmuseene i verden. Hans malerier, som utstråler en slags melankolsk stillhet, ble uaktuelle for generasjoner som hadde opplevd krig, men i vår tid har de blitt tatt fram igjen og gir gjenklang på en ny måte.
I romanen Kvinne sett fra ryggen (2023) lever den danske forfatteren Jesper Wung-Sung seg inn i Hammerhøis kone Idas liv og verden, og Ida og Vilhelms trofaste kjærlighetshistorie.
