Påskeferien kan virke lang, men det kan allikevel være en fordel å planlegge sin lesing godt! Vi hjelper deg til å finne ut av hva du vil bruke tiltrengt lesetid på i påska – uansett hvilken type leser du er!
Den religiøse leseren
Ønsker du å lese noe som knytter seg til påskas kristne opprinnelse og innhold, er det mye å finne i klassikerne.
Vi vil trekke frem den svenske nobelprisvinneren Pär Lagerkvist (1891-1974) som skrev romanen Barrabas i 1950. Den tar utgangspunkt i korsfestelsen av Jesus, men følger en som står på sidelinja, nemlig opprøreren Barrabas. Romanen ble en stor suksess i Sverige da den kom ut, og ble raskt oversatt til flere språk. Lagerkvist tar opp tema som tro og tvil, og den kristne idéen om lidelse.
Boka er dessverre gått ut av Kristiansand folkebibliotek; kan hende er den lest i hjel. Den er heller ikke lenger i salg, men kan faktisk leses gratis hos Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/d045b08cbc7fee3c6fd7bd05ffe2210c?page=9
Fra klassikerne beveger vi oss over til samtidens forfattere. Den irske forfatteren Colm Toibin (f. 1955) har skrevet romanen Marias testamente (2012, på norsk 2016) som handler om Maria, Jesu mor, og hennes eksil etter at sønnen har blitt korsfestet og drept. Romanen har blitt omtalt både som dypt tankevekkende og et vakkert og modig verk.
Har du ikke lest nobelprisvinner Fosse ennå, så kan det absolutt passe i påska. Fosse skriver enkelt, men med store felt av undring som åpner seg i leseren underveis. Hvis man kobler seg på Fosses stil, kan det åpne seg nye måter å lese litteratur på. Du kan for eksempel begynne med Kvitleik eller gå tilbake til Melancholia I og II, eller lese Andvake-trilogien.
Den gåtehungrige leseren
Her kommer vi til krimmen, som vi nå sier, eller kriminallitteraturen. Er du en av de som ikke sluker krim til vanlig, men som synes det kan passe i påska?
Agatha Christie er en favoritt for mange, og kanskje har du lest alt før, i hvert fall sett alt på tv. Men Christie skrev rundt 80 bøker, og på biblioteket finner du dem på både norsk og engelsk, så det må være mulig å finne en du ikke husker og kan kose deg med! For Christies krim kan man nemlig kose seg med.
Om du ikke vil lese gode, gamle Christie, kan det hende at en psykologisk thriller er fristende. Her finner du forfattere som Alex Michaelides (Den tause pasienten), Paula Hawkins (Piken på toget), Gillian Flynn (Flink pike) og norske Helene Flood (Terapeuten). Alle disse var populære for noen år tilbake. De nyeste krim-bøkene er det som regel venteliste på!
Den dagsaktuelle leseren
På biblioteket trenger du ikke forholde deg til trender! Her finnes et rikholdig «arkiv» av det som var dagsaktuelt for både 100 år og 100 dager siden. Men om du skulle være interessert i hvilke tema som er hyppig utlånt på biblioteket, kan du ta en titt på noen av disse:
635 er dewey-nummeret for hager! Hagebøker er populære på biblioteket, men finner du ikke akkurat den du har hørt om før, så finner du helt sikkert en annen. Du finner over 300 titler på nummeret 635. Her finner du fine bilder av vakre hager og mye inspirasjon til vårens grønne skudd. Kanskje er påska tiden for å så et frø?
158.1 er dewey-nummeret for selvutvikling. Her finner du også over 300 titler på biblioteket, og de øverste og nyeste på lista er garantert utlånt. Men det kan jo hende noen tenkte noen lure tanker om selvutvikling for fem år siden også. På denne hylla finner du alt fra kjente amerikanske selvutviklings-lærere som Brené Brown, Mark Manson og Robin S. Sharma (som egentlig er kanadisk) til norske tv-personligheter med militær bakgrunn og psykologer som deler av sin erfaring med pasienter og fra eget liv.
På 641.5 og 641.563 finner du kokebøkene. Selv om vi googler oppskrifter, er det mange som kikker i kokebøker for å få ny inspirasjon og tips til både å spise billig og bærekraftig. Ulike dietter og allergier kan også gi utslag i hva man kan og ikke kan spise. Blant kokebøkene finnes nesten alt. Om du er nysgjerrig på asiatisk mat, naturvin eller pasta, så fins ei bok for deg! Og hva er bedre enn å bruke stille dager til å la noe stå og langsomt putre på ovnen mens du blar deg fram til hva du skal ha som tilbehør.
Den trøtte leseren
Er du en av de som kjenner suget i øyelokkene når du setter deg ned med ei bok? Våkner du i godstolen med boka i fanget? Kanskje ikke satse på den nyeste til Knausgård på 484 sider med ganske liten skrift?
I enhver sammenheng vi får det til, liker vi bibliotekarer å trekke fram noen gode forfattere som skriver tynne bøker med stort innhold, om man kan si det sånn. Hva er bedre enn å ha lest ei novelle som du kan gå og tenke på i flere dager etterpå?
Novellene til nobelprisvinneren Alice Munro (f. 1931) har nettopp den virkningen på mange lesere. Du har lest ei novelle, og så kjennes det som om du har lest en hel roman fordi novella rommer et mye større dyp enn det som står på sidene, og dette dypet åpner også noe i leseren. Kanadiske Munro skriver om kvinneliv, gjerne ute på den spredt bebygde landsbygda. Hun skriver om de øyeblikkene i livet når noe skjer som kan virke lite, men som får en stor virkning på et menneske. Her anbefales hele forfatterskapet! Men bare les ei novelle av gangen (så du ikke sovner i stolen), og la historien synke.
Litt av den samme leseropplevelsen kan irske Claire Keegan (f. 1968) gi. Hun er en forfatter som vi har snakket mye om de siste årene. Både bibliotekarene, leserne og kritikerne elsker Keegan. Hun skriver noveller som er så lange at de blir gitt ut som egne bøker. Tre lys (2022) handler om ei jente som settes bort til tante og onkel av foreldrene en sommer, og kanskje blir livet bedre der. Keegan klarer å få deg som leser til å være med inn i historien, og du må tolke det som skjer, for ingenting blir deg forklart.
Kanskje trenger du bare en historie som kan sprite opp tilværelsen en smule. Merkelig vær i Tokyo av den japanske forfatteren Hiromi Kawakami (f. 1958) er en slik fortelling. En tidligere student møter sin gamle lærer på bar, og de tar opp tråden og begynner å møtes for å drikke. Dette er en unik og merkverdig kjærlighetshistorie som ikke ligner på de kjærlighetshistoriene du pleier å lese.
Den nysgjerrige leseren
Er du nysgjerrig på historier fra andre land og kulturer? Her er noen romaner som nylig har kommet på norsk:
Ljudmila Ulitskaja: Det store grønne teltet
Det store grønne teltet er en roman om Sovjetunionens siste 30 år og om dissidentene, det vil si gruppen av samfunnskritiske kunstnere og intellektuelle som ble holdt nede av KGB med alle midler. Vi følger de tre hovedpersonene Ilja, Sanja og Mikha fra de møtes som skolegutter. Ilja fotograferer, Sanja er en lovende pianist, mens Mikha har talent for poesi. Som voksne velger de å følge kunstnerkallet, hvilket skal vise seg å få store kostnader for både dem selv og deres nærmeste.
Tsitsi Dangarembga: Nervøse tilstander
Det er 1968. Ennå har ikke frigjøringskrigenbegynt – ennå er det lenge til Zimbabwe skal vinne sin uavhengighet. Tretten år gamle Tambudzai Sigauke begynner på utdannelsen hun har slåss sånn for. Storfamiliens økonomiske forventninger hviler på skuldrene hennes. Men inni henne brenner lengselen etter uavhengighet. Og hvilken pris må Tambu selv betale for reisen hun legger ut på?
Abi Daré: Jenta som fikk en stemme
Fjorten år gamle Adunni vokser opp på den nigerianske landsbygda og drømmer bare om én ting. Å få utdannelse. Moren hennes har alltid sagt at det er den eneste måten å få en stemme på, en mulighet til å bli hørt og bestemme sin egen framtid. Men i stedet for utdannelse får hun en mann, solgt av faren som kone nummer tre til en eldre mann som vil at hun skal føde ham en sønn og arving. Hun ser drømmen sakte smuldre opp og flykter til byen, med håp om et bedre liv, og ender opp som hushjelp hos en velstående familie i Lagos. Både som datter, underdanig kone og maktesløs tjener erfarer Adunni at hun er ingen. Når hun innser at hun må stå opp for, ikke bare seg selv, men også for andre som har vært der før henne og for de som kommer etter, finner hun en måte å snakke på, helt til noen lytter.
Den livsfilosofiske leseren
Robert Seethaler er en østerriksk forfatter som har solgt millioner av bøker, men som du aldri hører store overskrifter om, ihvertfall i norsk presse. Romanen Et helt liv forteller nettopp det tittelen lover, og leserens reise sammen med Andreas Egger fra han som liten gutt vokser opp foreldreløs hos en bonde til han finner kjærligheten som voksen, er en stille og vakker fortelling om nettopp et helt liv.
Solvej Balle har til gjengjeld fått mye oppmerksomhet de siste årene med Nordisk råds litteraturpris og mye snakk om Tara Selter som sitter fast i den 18. november. Hele fem romaner har kommet ut i serien til nå, og de fire første er oversatt til norsk. Om utregning av romfang handler om tid, ensomhet, fellesskap, eskistensens vilkår og ikke minst om rom og beholdere. Tara Selter våkner hver dag til den 18. november, den samme dagen, om og om igjen. Hvorfor og hvordan er det mulig? Etter å ha lest fire romaner, vet vi fremdeles ikke helt hvorfor eller hvordan, men vi ser frem til fortsettelsen og nye åpenbaringer.
Det finnes mange typer lesere, og det finnes mange typer bøker. Det er ikke sikkert du kjenner igjen deg selv under noen av disse overskriftene, men det er helt sikkert at du vil finne glede i mange av disse bøkene.
God lesing, og god påske!
