Vår bibliotekar Katrine anbefaler jevnlig bøker på Instagram i såkalte video-boktips. Disse finner du på vår Instagram-profil her. Men her kommer de også i tekstform for deg som liker det best.
I går av Agota Kristof
Boken kom originalt ut i 1995, men ble i 2023 oversatt til norsk. Kristof er mest kjent for sin trilogi Tvillingenes dagbok. Og hvis du har lest den vet du at Kristof har en helt særegen skrivestil. Hun er en slik forfatter man nesten må lese for å kunne forstå hva det er som er spesielt. Hun skriver presist og velformulert, men har gjerne litt groteske og absurde fortellinger og karakterer. I går fortsetter i samme stil som Tvillingenes dagbok, med like fint språk, men litt mildere historie.
I denne boka møter vi Sandor, eller egentlig Tobias, som har flyktet fra hjemlandet sitt og bor nå i et ukjent land. Her har han fått seg jobb på en klokkefabrikk, noe han hater. Han vil egentlig være forfatter og venter på sin store kjærlighet Line. En dag dukker Line opp, men hun har med seg både mann og barn.
Dette er en kort roman som gir stort inntrykk.
Musikk for folk i trøbbel av Ingelin Westeren
Romanen handler om Ida på 25 år som har droppet ut av videregående og har kun vært 20 dager totalt i arbeidslivet. Vi møter henne i prosessen ved å teste ut arbeidsevne og å begynne på voksenopplæring til å bli barne- og ungdomsarbeider. Hele tiden har Ida et blikk til sin mor. Mor har forlatt enda en mann og bor nå på hospits. Er de like? Kommer hun til å ende opp som henne? Hvordan kan hun være der for henne når hun selv ikke er der for Ida?
Dette er debutboka til Ingelin Westeren som er samfunnpsykolog og har selv jobbet på NAV.
Denne boka kan både leses som en roman med et kritisk blikk til Nav og velferdssystemet, men mest av alt handler den om det såre og komplekse forholdet mellom mor og datter og hvordan finne sin vei her i livet og i samfunnet.
Kjære bror, lille søster av Sophia Saenger
Denne romanen handler om Lucie og Kristoffer som har vokst opp sammen i fosterhjem hos barnløse og kristne Inger og Johannes. Lucie kommer inn i familien som femåring når Kristoffer er åtte etter at Lucies far har tatt selvmord. I fosterhjemmet får disse to et helt særegent forhold. Til tider med små hint om å være upassende. De er søsken, men ikke egentlig? Fosterforeldrene gjør tafatte forsøk på å holde dem fra hverandre og å hjelpe dem, men synes mest av alt synd på seg selv som har fått så vanskelige barn.
I boka følger vi Kristoffer og Lucie som voksne med tilbakeblikk til barndommen. De går inn i egne forhold, men forholdet mellom dem er fortsatt like sterkt og spesielt, noe Kristoffers kjæreste Amanda ikke liker. Menneskene rundt dem begynner å rette blikk og stille spørsmål om forholdet deres.
Sophia Saenger skriver vakkert og det er en underliggende mystikk og urolighet i de små hintene om at det kanskje har skjedd noe upassende mellom disse to. Men samtidig kan man spørre seg om, er det egentlig galt?
