Litteraturhistorien har mange eksempler på store, episke dramaer. Bøker hvor alle følelser er gigantiske, og karakterene blir utsatt for de mest dramatiske hendelser som tenkes kan. Tårene drypper, blodet flyter, følelser og eksplosjoner males ut i storslåtte vendinger.
Helt i den andre enden av skalaen finner du bøkene på denne lista: Her har forfatteren konsentrert seg om å beskrive storheten i det lille livet, med et enkelt språk, uten de store faktene. Mennene – for det er ofte menn som har hovedrollen i disse bøkene – er jordnære, nøysomme og hardtarbeidende.
Det krever sin forfatter å fortelle en liten historie, hvor vi etter å ha lest den likevel sitter igjen med en følelse av å ha lest noe stort. Denne beskrivelsen passer godt for alle bøkene på denne lista.
Et helt liv (Robert Seethaler, 2016)
En hyllest av alle hverdagshelter, som aldri har opplevd annet enn trange kår og møtt mye motstand, men som går på med krum hals og sjølrespekten intakt.
Andreas Egger vokser opp i en landsby i Alpene på begynnelsen av 1900-tallet. Han er en «nøysom og hardtarbeidende mann av få ord», som det er formulert på baksiden av boken. Vi følger ham i arbeid og krigstjeneste, når moderne tider gjør seg gjeldende, og når han møter sin utkårede. Men sjøl om den ytre handlingen kan være dramatisk nok, er det hvordan Egger forholder seg til den, og ikke minst naturen, som er det sentrale. Forfatteren Robert Seethaler skildrer dette på mesterlig vis, neddempet og indirekte. Språket er lett å lese, men langt fra banalt.
Anbefalt av Reidar Bjorvatn
Togdrømmer (Denis Johnson, 2016)
Robert Grainier er det vi her hjemme ville ha kalt en ekte rallar. Han jobber med å rydde skog og bygge jernbanebroer i det nordlige USA på begynnelsen av 1900-tallet.
Som med Seethalers bok følger vi Grainier gjennom hele hans liv, fra han rundt 1890 blir sendt alene på toget til Idaho for å vokse opp hos sin tante, til han en gang på slutten av 1950-tallet blir stående utenfor et tog som den unge hillbilly-artisten Elvis Presley visstnok befinner seg i.
Denis Johnson har et godt språk – enkelt, men stilsikkert. Han maler fram Robert Grainier som en fåmælt, men handlekraftig kar, som møter livets tilbakeslag og tragedier med stoisk ro.
Boka gir et bilde av den teknologiske framgangen USA og mange andre land gjennomgikk på første halvdel av 1900-tallet, samtidig som vi får historien som ligger bak den giktbrudne, gamle mannen som bor alene i sitt lille hus mot slutten av livet.
Stoner (John Williams, 1965/2014)
Denne må liksom være med.
John Williams’ bok om bondesønnen William Stoner som drar til byen for å studere agronomi, men som ender opp som litteraturstudent isteden, ble utgitt i 1965 til lite oppmerksomhet. Men da den kom i ny utgave for et tiår siden, ble den møtt av unison hyllest og ble en umiddelbar bestselger.
Boka handler i hovedsak om William Stoners karrière- og familieliv, og beskriver egentlig hele livet hans. Men det er ikke handlinga som gjorde denne boka til en bestselger: det er den lavmælte og nøkterne skrivestilen, og hovedpersonens stoiske holdning til livets små og store triumfer og tragedier, som løfter dette til en virkelig stor leseopplevelse.
Bonus: Tre enda kjappere
Fiskeren som ikke lenger får fisk, men som ikke lar seg knekke.
Mannen som planter en hel skog, et tre om gangen, gjennom et helt liv.
Gjeteren som leter etter bortkomne lam på fjellet, og blir overrasket av en vinterstorm.
Illustrasjonsfoto er AI-generert i bildemotoren Midjourney.
