Virginia Woolf kalte Middlemarch “one of the few English novels written for grownup people». Så hva er denne romanen som George Eliot ga ut i episodisk form i 1871-1872? Og hva er det med Middlemarch som gjør den så forlokkende å fordype seg i?

George Eliot ble født i 1819 som Mary Ann Evans. Senere varierte hun Mary Ann til Marian, men endte opp med å publisere alle sine romaner under mannsnavnet George Eliot.
Mary Ann fikk en religiøst fundert utdannelse, og var som ung jente dypt troende, en tro hun senere forlot til fordel for fri tenkning. Men så lenge hun bodde sammen med sin far, entes de om at så lenge hun ble med ham i kirken på søndager, fikk hun tenke det hun ville resten av tiden.
Mary Ann fikk utdannelse i flere språk, blant annet tysk, og hun oversatte flere tyske tekster til engelsk, blant annet Spinozas “Etikken”. På det tidspunktet hadde hun møtt en gift mann, George Henry Lewes, og levde med ham som i et fullverdig ekteskap. De tilbrakte sine første år sammen i Tyskland. George Eliots ekteskap har vært gjenstand for mye interesse; å leve i et fritt forhold på denne tiden, viktoriatidens England, innebar å trosse alle samfunnets moralske rettesnorer. Men Lewes første kone hadde vært utro med en annen, som hun fikk to barn med, og siden Lewes ikke hadde forkastet henne da dette skjedde, kunne han heller ikke skille seg fra henne. Dermed var han bundet til henne juridisk, men i alt annet enn det juridiske var han og Marian, som hun da kalte seg, bundet til hverandre i et åndelig ekteskap. Men hennes egen familie, hennes søsken og slekt, ville ikke vite av henne så lenge hun levde i dette forholdet.
I denne lengselen etter familien og barndommens landskap i Coventry, begynte Marian å skrive historier fra livet ute i provinsen, og debuterte med fortellinger i et tidsskrift under pseudonymet George Eliot. Siden skrev hun den første romanen, Adam Bede, som kom i 1859, etterfulgt av Møllen ved Floss (1860), Silas Marner (1861) og Felix Holt, the Radical (1866). Forfatteren George Eliot var skapt og bøkene hennes hadde stor suksess hos datidens lesere.
Middlemarch er regnet for å være høydepunktet i forfatterskapet. Dette er romanen som inneholder alt; romantikk, krim, samfunnsanalyse, historie, filosofi, dannelse. Alt i alt er det en slags totalroman. Vi følger innbyggerne i den lille byen Middlemarch, i provinsen; på norsk heter romanen Middlemarch. Bilder av livet i provinsen. Da den ble skrevet, var Middlemarch en historisk roman, for handlingen foregår rundt 1830, like før The Reform Bill ble vedtatt i England, og dette politiske bakteppet er viktig for handlingen i Middlemarch. Man trenger allikevel ikke vite fakta om engelsk historie for å følge med på historien om den fiktive byen Middlemarch. Alle menneskene og handlingstrådene, er kjent for oss; selv om vi lever i en annen tid, har vi mennesker mange av de samme problemstillingene i livene våre.
Hvordan leve et meningsfullt liv? (Dorothea Brooke). Hvordan realisere sine største ambisjoner? (Mr. Casaubon). Hvordan få et materielt liv på riktig hylle i samfunnet? (Rosamund Vincy). Hvordan endre samfunnet en er en del av og sin egen stilling? (Dr. Lydgate). Hvordan få den man elsker? (Will Ladislaw). Hvordan handle moralsk rett? (Mary Garth). Hvordan bøte for sine tidligere feil i livet? (Mr. Bulstrode). Og så videre.



Illustrasjoner hentet fra samleutgave av George Eliots verker, utgitt av The Jensen Society i 1910. Illustratør ukjent.
Alle disse karakterene er dypt kompliserte og menneskelige; her er ingen sjablonger og enkle løsninger på problemer som dukker opp i løpet av et liv. Selv om Fred Vincy pådrar seg spillegjeld og det går ut over kausjonisten Caleb Garth, får Fred allikevel gifte seg med hans datter Mary, som er sterkt kritisk til moralen til den mannen hun elsker. Hos George Eliot fins det ingen kvikke løsninger, men det fins endeløst mange fantastiske passasjer gjennom hele romanen som vitner om en filosofisk og intellektuelt anlagt forfatter. “Selv om vi begynner langt fra det riktige utgangspunktet og fortsetter på kryss og tvers, havner vi nå og da nøyaktig der vi burde.”
I 1876 publiserte George Eliot sin siste roman, Daniel Deronda, som lå tettest opp til hennes egen samtid i handlingen.
Da hadde hun og Lewes allerede bodd i flere år ved Regent’s Park, hvor Londons elite valfartet for å få audiens hos George Eliot hver søndag. Da George Henry Lewes døde i 1878, dedikerte Marian resten av sin litterære karriere til å fullføre et av hans påbegynte verk. Hun giftet seg med en tjue år yngre mann i 1880, en finansmann som hadde tatt seg av Eliot og Lewes finanser. Hun døde i desember samme år, 61 år gammel.