I løpet av et knapt år mistet Sørlandet tre av sine aller største forfattere: Kjell Askildsen forlot oss høsten 2021, Øystein Lønn i januar 2022, før Nils Chr. Moe-Repstad gikk ut av tiden i september 2022.
Nå på tampen av året ser vi litt tilbake, og minnes disse tre, som hver på sin måte har bidratt til å berike sørlandslitteraturen.
Kjell Askildsen
1929-2021
Biografien til mandalitten Kjell Askildsen er preget av motsetninger og opposisjon: han vokste opp i et pietistisk miljø som han senere fornektet, og han var motstandsmannen som ble pasifist under militærtjenesten. I debutboka hans fra 1953, Heretter følger jeg deg helt hjem, skildrer han et ungt, elskende par, noe som vakte stor skandale i hjembyen Mandal – han mistet til og med jobben – og lenge hadde han et vanskelig forhold til fødebyen. Askildsen kastet seg også uredd inn i debatter, både i politikken og i Den norske forfatterforening.
Litterært er derimot Askildsen kjent for sin fåmælte og konsentrerte stil, hvor mye må leses mellom linjene, og han anses som en av Nordens aller største novelleforfattere. Bøkene hans har blitt oversatt til flere titalls språk, og i internasjonal presse har han gjerne blitt sammenliknet med forfattere som Samuel Beckett, Raymond Carver og Ernest Hemingway.
Hans kanskje mest kjente novellesamling er Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten fra 1983. Samlingen vant Kritikerprisen, og da Dagbladet i 2006 kåret de 25 beste romaner og novellesamlinger fra de foregående 25 årene, havnet nettopp denne boka på førsteplass. Den livstrøtte og venneløse grinebiteren Thomas F, som følger med på nabolagets gjøren og laden fra bak gardina, er i utgangspunktet en ganske frastøtende figur, men han røper likevel nok sårbarhet og humor til at han blir gjenkjennelig og vanskelig å mislike. I denne boka viser Kjell Askildsen seg fra sin aller beste side – selv om forfatteren selv holdt en annen novellesamling høyest: Hundene fra Tessaloniki fra 1996.
Askildsen vant mange priser i løpet av et langt forfatterliv, blant annet Sørlandets litteraturpris’ hederspris i 2010. En produksjon på elleve novellesamlinger og fem romaner står igjen, et forfatterskap som vil stå fjellstøtt i norsk litteraturhistorie.
Finn Kjell Askildsens bøker i Bibliofil
Øystein Lønn
1936-2022
“Iblant skal du se nøye på det du er mest redd for“
Fra novellen Kalven i sjøen, i samlingen Hva skal vi gjøre i dag, 1995
Øystein Lønn debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen og har skrevet til sammen seks novellesamlinger, to skuespill og 14 romaner. Lønn ble født og bodde store deler av sitt liv i Kristiansand og på Sørlandet, men han bodde også mange år i utlandet: i Frankrike, Danmark, Spania, Baltikum og Tyskland. Dette kan vi se spor av i forfatterskapet hans i blant annet Hirtshals Hirtshals (1975) og Veien til Cordoba (1981).
Som Askildsen, er også Lønn kjent for en fåmælt stil: man må ofte selv fundere over karakterenes motivasjoner og tanker. Lønn er nok litt mer drømmende og poetisk i stilen enn Askildsen, men de har til felles at de begge er opptatt av det hverdagslige, og alt det usagte som ligger mellom karakterene.
Et av hans mest kjente verk er novellesamlingen Thranes metode og andre noveller. Denne samlingen fikk han både Brageprisen og Kritikerprisen for, og i 2006 var den også med i Dagbladets kåring av de 25 beste romaner og novellesamlinger fra de foregående 25 år. Tittelnovellen skildrer hvordan Thrane flytter inn i en ny leilighet, og nesten umiddelbart tiltrekkes av den unge, gifte, Mol i naboleiligheten. Thranes voksende begjær er godt skildret, men man aner hele tiden at det er noe mer, noe ufortalt, som ligger bak det man leser – og det er dette som skaper en uro og en nerve i fortellingen.
Øystein Lønn ble lenge ansett som en “forfatternes forfatter”, kun kjent av de få. Etter at han vant Brageprisen ble han også en publikumssuksess. Han etterlater seg et prisbelønt forfatterskap, med Nordisk råds litteraturpris i 1996 som høydepunktet. Han fikk Sørlandets litteraturpris’ hederspris i 2020.
Finn Øystein Lønns bøker i Bibliofil
Nils Christian Moe-Repstad
1972-2022
Vær forsiktig når lyset forsvinner, for mange av oss dør når morgenen kommer
så vær forsiktig når morgenen kommer, kanskje er døden lyset
fra Devon, 2022
Nils Christian Moe-Repstads forfatterskap er preget av at han skadet seg i en stupeulykke som 19-åring, og som gjorde at han satt i rullestol resten av livet. Hans siste år var også preget av mye sykdom, og han gikk bort bare 50 år gammel. Likevel skrev han hele tiden, og han uttalte i et intervju med Fædrelandsvennen i 2016: “Det er litteraturen jeg sitter igjen med. Den er livet mitt, og det blir veldig viktig for meg”.
Han debuterte i 1996 med diktsamlinga Nå, og siden kom det en ny diktsamling fra hans hånd hvert andre eller tredje år. Tematisk konsentrerer han seg gjerne om det tapte, lengsel, død og historie, og diktene hans er ofte korte, men likevel fulle av historiske og litterære referanser. Kritikerne har ofte trukket frem hans filosoferende stil og assosiasjonsrike billedspråk. Diktene hans inneholder også ofte referanser til det kroppslige, som i dette utsnittet fra Teori om det eneste II (2013):
du skriver mer enn kroppen tåler, sier medisinerne
du skriver mer enn jeg tåler, sa min kone
I tillegg til forfatterskapet, var Moe-Repstad også involvert i musikalske prosjekter sammen med musikere som Jan Bang, Erik Honoré, Anne Marie Almedal, Nils Petter Molvær og David Sylvian. Diktene hans er oversatt til fransk, italiensk, spansk, nederlandsk og dansk. Han vant Sørlandets litteraturpris i 2003 og Dobloug-prisen i 2020.
Når man skriver lyrikk, oppnår man som regel ikke stor publikumssuksess. Nils Christian Moe-Repstad etterlater seg likevel en produksjon som ruver i norsk samtidslyrikk, ikke minst det mange trekker fram som hans hovedverk, den overveldende, 850 sider store diktsamlingen Wunderkammer fra 2016.
Finn Nils Chr. Moe-Repstads bøker i Bibliofil
Skrevet av Katrine Tveito og Tore Aune Fjellstad