Har du opplevd å måtte lese en klassiker i skolesammenheng som du trodde skulle bli skikkelig kjedelig, men så var det faktisk gøy, spennende, fint og interessant?
Noen ganger kan det å lese en klassiker kjennes overraskende aktuelt, eller nyskapende, eller livsomveltende. Som om din egen tid blir en del av noe større og du blir koblet på tiden, historien og det felles menneskelige på en måte som lar deg se noe du ikke så før, eller tenke noen tanker som lå dypt og godt gjemt, og som var lenge siden du hadde kjent på.
Noen ganger kan vi bli slått av hvor moderne en hundre år gammel tekst kan kjennes, og hvordan en tusen år gammel tekst kan virke på oss som lesere i dag. Hvordan kan noen snakke til deg på tvers av tiden på en så direkte måte?
Noen ganger er det godt å finne tilflukt i en historie som har overlevd mange tiår, hundreår, alle moteriktige tendenser og samfunnsomveltninger.
Hvordan kan vi fremdeles syns at det er spennende med Jane Austens heltinner som skal finne den store kjærligheten når vi ikke lenger tror på den store kjærligheten? Og hvordan kan det fremdeles være aktuelt å lese Et dukkehjem når kvinners plass i samfunnet er en helt annen enn på Ibsens tid? Eller engasjere oss i Babette som må reise i dagevis for å handle ingredienser til gjestebudet når vi selv kan få levert matvarer på døra?
Det må være noe med temaene som aldri slipper oss mennesker; kjærlighet, familie, samfunn, døden. Det å finne ut av sitt eget lille liv på jorda.
Tre ulike lesemåter
Ulike lesere fører til ulike lesemåter og tolkninger av klassikerne. Det er derfor det er så gøy å snakke sammen om det en har lest, som er det vi gjør i en lesesirkel. Grovt sett leser folk klassikere intuitivt på tre forskjellige måter; en biografisk lesemåte, en kontekstuell lesemåte og en tekstnær lesemåte.
Den biografisk orienterte leseren kan mye om forfatterens liv, og hvordan romanen eller skuespillet passer inn i forfatterens biografi, og kjenner stor interesse for verkets hovedperson.
Den historisk orienterte leseren setter romanen inn i en historisk kontekst, og kan mye om strukturelle endringer i den tiden handlingen i romanen er satt i. Historiekunnskapene kommer i spill når denne leseren møter tid og sted i romanen.
Den siste leseren er mest opptatt av selve teksten, og kan ikke så mye om verken historisk kontekst eller forfatteren av boka. Denne leseren får med seg språk, stil, plot og handling, kort sagt den litterære opplevelsen.
Alle disse sidene ved en romanklassiker snakker vi om i lesesirkelen Klassikerklubben, for som regel er alle disse tre leser-typene til stede på våre lesesirkler.
Følg oss i Klassikerklubben!
Klassikerklubben har vært en lesesirkel på Kristiansand folkebibliotek siden 2018. En gang i måneden har vi samlet oss for å snakke om og diskutere et klassisk verk, både litteratur og kunst. Under korona-krisa lagde vi podkaster, så dette er også en egen podkast-kanal du kan følge. Norske samtidsforfattere har holdt innlegg, og vi i publikum har snakket om teksten vi har lest. Noen ganger har ikke alle lest, men blitt inspirert til å lese. Og de som har lest, har gått hjem fra lesesirkelen med nye tanker, kunnskap og inspirasjon. For det er en bemerkelsesverdig medisin mot å kjenne på samtidens lese-fatigue; det er så mye man aldri får lest!
Hvordan finne fram til klassikeren du vil lese?
Hvis du vil orientere deg uavhengig av vår Klassikerklubb, finnes det flere bøker som tar deg med inn i lesingen, bøkenes og klassikernes verden. Her er et utvalg av dem:
- Janne Stigen Drangsholt og Therese Eide: 66 klassikere du naturligvis har lest
- Tone Selbo: Leselyst
- Harold Bloom: Vestens litterære kanon
- Kari J. Spjældnes: Lese
Serier med klassikere på norske forlag:
