Sigrid Undset
I år er det 100 år siden den siste boka i trilogien om Kristin Lavransdatter ble utgitt. Trilogien består av Kransen (1920), Husfrue (1921) og Korset (1922).
Kransen er av flere beskrevet som Norges fineste kjærlighetsroman. Hendelsene finner sted i middelalderen. Kristin går imot sin fars vilje og trasser seg til et ekteskap med den vakre ridderen Erlend. Husfrue handler om samlivet med Erlend og de mange utfordringene forholdet møter. Korset kan leses som et menneskes søken etter og reise til Gud. Vi følger Kristin fra hun er ei lita jente til hun dør. Forholdet til faren Lavrans er spesielt vakkert beskrevet, og Undset selv hadde et nært forhold til sin egen far, som døde da hun var bare 11 år.
Undsets bøker hadde en sterk forankring i folkeviser og sagalitteratur, men hun skrev også flere samtidsromaner. Hennes litterære verk handler særlig om konflikter knyttet til kvinner som brøt med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.
Hennes middelalderromaner har en historisk korrekthet, og hun har en helt særegen sanselighet og tilstedeværelse som gjør at det er lett å leve seg inn i handlingene.
Undset er en ruvende skikkelse i norsk litteraturhistorie, og bøkene hennes har en aktualitet også i dag. Hun fikk nobelprisen i litteratur i 1928.
Hermann Hesse
Hermann Hesses roman Siddhartha (1922) er en dannelsesroman som handler om et menneske som finner meningen med livet i buddhismens visdom. I 1911 besøkte Hermann Hesse India, og han skulle etter dette føle seg mer tiltrukket av østens mystikk enn av vestens materialisme. Denne fascinasjonen går igjen i mange av Hesses romaner, og han vektlegger betydningen av hvilke erfaringer livet gir. Erfaringene brukes som en rettesnor i livet, snarere enn nedfelte læresetninger.
Hans forfatterskap regnes som et av de mest populære og betydningsfulle i det 20. århundret. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1946.
Pär Lagerkvist
Lagerkvist debuterte i 1912. Han har et svært sammensatt og omfattende forfatterskap. Han vokste opp i et pietistisk miljø, og hans diktning beskriver ofte forholdet mellom godt og ondt, menneskenes frie vilje, Guds eksistens og religionens betydning for menneskene. I sine tidlige verk skildrer han ofte livets meningsløshet, mens senere i forfatterskapet trer det fram en større tro på menneskeheten.
Den romanen jeg vil framheve er Barabbas. Vi møter røveren som ble dømt til døden, men som ble benådet da Jesus fra Nasaret ble korsfestet. Han møter etter hvert mennesker som hevder at han som ble korsfestet var Guds sønn, og at han stod opp igjen fra de døde.
Barabbas går fra å være en bekymringsløs og rotløs kriminell til å bli en grublende tenker. Hvem var denne mannen som ble korsfestet, og hvorfor blir flere av hans tilhengere forfulgt og drept?
Denne romanen var helt avgjørende for at Lagerkvist fikk nobelprisen i litteratur i 1951.
