Vi har alle, eller skal alle, være pårørende til noen som er syke i løpet av livet. Om det er fysisk sykdom eller psykisk sykdom, over lang tid eller kort tid, nært eller fjernt. Uansett er det en vanskelig tid og da kan bøkene være gode å ha. Ofte kan vi finne trøst i bøker som klarer å uttrykke det vi selv føler, men ikke klarer å sette ord på. Her er noen tips til bøker som kan være gode å lese i en tid som pårørende.
Tung tids tale av Olaug Nilssen
Romanen handler om ei mor og sin sønn som er autistisk. Dette er en sår historie om hvordan det er å være mor til en gutt som mister språket og forandrer personlighet. Det handler om hvor vanskelig det kan være å gi omsorg både som mor og også som samfunn. Det handler om å ikke strekke til, å ikke få nok hjelp og om en stor, stor kjærlighet.
Denne boken er rå og vakker. Nilssen skildrer helt vanlige situasjoner i dette livet med sårhet og samtidig en styrke og vakkerhet. Jeg hørte den som lydbok og det anbefales sterkt da det er Nilssen selv som forteller.
Eg forstår det framleis ikkje. Eg finn ikkje det autistiske. Eg ser berre korleis situasjonen pregar deg. Kva er dette nye, vesle? Det er ein bror. Kva er ein bror? Du er keitete. Du dekker over ved å leike med han, som om han var eit piano. Du nynnar melodien til “Fader Jakob”, feilfritt.
Tung tids tale, s. 45
Kva var det ho såg? Kva var det rare?
Reserver boken i Bibliofil her eller lån den som lydbok i appen Bookbites
Hvis jeg skulle bli borte en gang av Åsne Maria Gundersen
Dette er en historie om å miste noen før du egentlig har mistet dem. Om hvordan familierollene blir byttet om og et savn om noe som aldri var.
Boken handler om en jeg-person som har en kronisk syk mor. Tilstanden blir verre etter at moren får slag og romanen viser oss glimt av møter mellom de to, jeg-personens egen reise til å bli mor og hvordan det var å vokse opp. Moren forsvinner gradvis mer og mer, både fysisk og psykisk. Datteren i fortellingen viser både en sårhet rundt dette, men kanskje også en passivitet.
Romanen er skrevet i et poetisk og fortettet språk delt opp i korte tekster. Som en pårørende til et nært familiemedlem selv i lignende situasjon traff denne boken meg hardt. Den var vond, men veldig god å lese.
Mennesket som vender seg mot meg, eller som noen ganger fortsetter å se på tv-skjermen, ser akkurat ut som mamma, og når vi snakker sammen er det noen ganger akkurat som å snakke med henne, men så snur det, og jeg lurer noen ganger på om det virkelig er mamma som ligger der, om det er nok igjen av minnene og personligheten til at jeg fremdeles kan tenke på henne som det.
Hvis jeg skulle bli borte en gang, s. 56
Reserver boken i Bibliofil her.
Jeg skal ta vare på deg av Gunn Marit Nisja
Boken handler om Vilja som studerer til å bli lærer i byen. En kveld forandrer livet seg brått da Vilja får en telefon fra moren. Hun høres helt rar ut i telefonen. Hun er syk, alvorlig syk. Moren blir lagt inn på sykehus med akutt hjernebetennelse. Videre følger en lang vei fra morens sykehusinnleggelse til hun kan flytte hjem igjen. Moren er ikke lik seg selv lengre og Vilja går inn i rollen som omsorgsperson.
Historien til Vilja og moren Idun kommer frem i glimt fra både nåtid og fortid fra begge kanter. Etter hvert nøstes det opp både hva Vilja har opplevd som barn og hvorfor akkurat dette blir så vanskelig for henne. Det er en sår historie om å se moren din gå tilbake i funksjonsnivå og å forandre personlighet.
I forhold til de andre to romanene er denne romanen mest lik en klassisk roman. Det er en sammenhengende fortelling hvor vi følger Vilja sin historie med moren og Vilja sin egen historie med sine personlige problemer og med kjæresten Stein parallelt.
Mamma hadde kjent henne igjen de siste gangene, bare hun fikk tenkt seg om. Det var fremgang. Vilja ble så lettet hver gang hun så gjenkjennelsen i mammas øyne… Det var som å trekke inn luft etter å ha svømt langt under vann.
Jeg skal ta vare på deg, s. 54
