Islandske forfattere som Arnaldur Indridasson, Yrsa Sigurdadottir og Jon Kalman Stefansson har hatt mange bestselgere i Norge de siste årene. Men her er tre bøker fra sagaøya som du kanskje har gått glipp av, og som absolutt er verdt den lille tida du trenger på å lese dem.
«Advent» (1937)
Denne kortromanen skal ha vært en av inspirasjonskildene til Hemingway da han skrev Den gamle mannen og havet, og det er noe hemingwaysk over skrivestilen til Gunnar Gunnarsson. Stillferdig og fåmælt forteller han historien om den uselviske Benedikt, som i 26 år har tatt jobben med å få ned andres bortkomne lam fra fjellbeite før vinteren tar livet av dem – men denne tjuesjuende sesongen går han seg vill i det tette snøværet. Dette er en førjulsklassiker på Island, og den blir nesten enda bedre av å vite at den er basert på en sann historie.
«Skugga-Baldur» (2005)
Undertittelen til denne boka er «Et folkeeventyr», og denne fortellinga har absolutt noe eventyraktig ved seg. Presten Baldur Skuggason er besatt av en tøylesløs jakt på en mystisk rev, og naturvitenskapsmannen Fridrik Fridjonsson skal begrave adoptivdatteren sin: ei foreldreløs ungjente med Downs. Med disse to trådene vever Sjon en hypnotisk og poetisk fortelling om myter, om moral og dobbeltmoral, og om hvordan det er å være et uskyldig vesen i en verden hvor det ikke er plass til deg. Sjon vant Nordisk råds litteraturpris for denne magiske kortromanen, og det er ikke så rart: det er sjelden ei bok på 112 sider har så mye å by på.
Reserver «Skugga-Baldur» i Bibliofil
«Svar på brev frå Helga» (2012)
90-åringen Bjarne Gislason har levd et langt liv som sauebonde på gården Kolkustad ute på den islandske landsbygda, sammen med sin barnløse kone Unn. Nå når han har blitt gammel og kona har gått bort, begynner han endelig å svare på et brev han fikk fra Helga for mange, mange år siden. Helga var jenta på nabogården og Bjarnes virkelig store kjærlighet i livet, som han falt for etter at ekteskapet hans hadde dødd hen. Nå gjør han et forsøk på å forklare – eller kanskje rettferdiggjøre – hvorfor han ikke dro til byen, hvor Helga ventet på ham, men heller levde ut sitt liv sammen med dyrene og naturen.
Dette er en beint fram nydelig fortelling, hvor du kjenner hvordan lengselen og de store følelsene bare tyter ut mellom linjene i Bjarnes nøkterne, men bittersøte beskrivelser. Bergsveinn Birgissons islandske originaltekst er oversatt til et vakkert og poetisk nynorsk som er en ren fryd å lese.
Når det kommer noen og spør: «Uff, jeg finner ikke noe å lese. Har du ei god bok til meg?» er det denne de får. Jeg vet ikke om noen annen bok som treffer så mange så godt.
