Eduardo Halfon er, på alle måter, en internasjonal forfatter. Mye av grunnen til dette kommer av bakgrunnen hans: Familien tok med seg etternavnet Halfon fra Libanon, han nedstammer fra polske jøder, men selv er han født og oppvokst i Guatemala – men utdannet i USA. (Han har til og med vært i Norge!)

Den polske bokseren (2018), som allerede i omslaget kalles «En episodisk roman», stiftet vi først bekjentskap med Halfons litterære univers: hovedpersonen i denne boka, som i de påfølgende, heter Eduardo Halfon, og er en libanesisk-jødisk-polsk litteraturprofessor ved et universitet i Guatemala. Hvor mye som er direkte selvbiografisk og hvor mye som er fiksjon i disse bøkene, er uvisst – men jeg vil tro at forfatteren sjøl gjerne leker seg litt med akkurat den usikkerheten.

Boka har ni kapitler, eller episoder, som til å begynne med oppleves som helt uavhengige fra hverandre, men etter hvert dukker det opp noen referanser til tidligere episoder, noen navn begynner å gjenta seg, og så henger det hele faktisk sammen allikevel. Bokseren fra tittelen viser seg å være en virkelig figur: han reddet livet til Halfons bestefar da han kom til Auschwitz.

«69752. Det var telefonnummeret hans. Han hadde tatovert det der, på den venstre underarmen sin, for at han ikke skulle glemme det. Det var det bestefaren min fortalte meg. Og i oppveksten trodde jeg på det. Telefonnumrene var femsifret her til lands på syttitallet.»

Der hvor Den polske bokseren skuer utover i verden og i verdenshistorien, skuer Sorg (2019) innover: her nøstes det opp i en stor familietragedie hjemme i Guatemala, hvor Halfons onkel døde under tragiske omstendigheter, en historie som har blitt fortiet i årtier. Igjen fortelles det i denne episodiske stilen, med stadige hopp i tid og rom, noe som også gjentar seg i Kloster (2020): her følger vi Halfons søster, som har forlovet seg med en ortodoks jøde og som reiser til Jerusalem for å gifte seg, noe familien møter med nølende skepsis. Det kommer ei ny bok våren 2021, Signor Hoffman, og jeg ser fra forlagets omtale at vi også her får en fortelling i episodisk stil, med forfatteren selv som hovedperson.

Halfon er en smart forfatter. Det er tydelig at han har jobbet mye med litteratur, her er det stilsikker snert over hele fjøla, gode formuleringer og underfundig språk som er lett å like. Nå skal det sies at han også er flink til å hamre inn i oss at vi ikke må tro på alt han skriver, at tekster har flere lag, og at litteratur er litt som triksene til en tryllekunstner. I tillegg setter han altså seg selv inn som hovedperson, og gjør oss dermed usikre på hvor mye av teksten vi egentlig kan stole på: Det er som om han implisitt sier at her er det bare å brette opp armene og analysere teksten min, kjære elever! Men det får så være: det er fullt mulig å lese, og like, disse bøkene også for de av oss som ikke har mastergrad i litteraturvitenskap.


Finn og bestill Eduardo Halfons bøker i Bibliofil